18 /125
AMNYTT #6
2014
Vi har praktisk laboratorium i nesten alle emner
noe som selvsagt er svært ressurskrevende, men
vi mener det er helt nødvendig for å gi en nødvendig forståelse og innlæring.
Tor Onshus og NTNU mener de gir et godt
generelt grunnlag i instrumentering
Hvor stor del av undervisningen innen teknisk kybernetikk er instrumentering?
Det som går på ren måleteknikk er i størrelsesorden et emne, altså 1/4 semester. Dessuten er
det jo en del som i prosjekt og masteroppgave
(1.5 semester) bruker og utvikler sensorer av
forskjellige typer.
Reflekterer denne andel behovet i industrien?
Dette er svært avhengig av typen industri. Vi
kan ikke utdanne alle til å passe inn i en jobb
hos et spesialistfirma i måleteknikk, men vi må
fokusere på at kandidatene lærer nok grunnleggende til å kunne sette seg inn i problemstillinger de ikke har møtt i undervisningen. I
undervisningen i måleteknikk fokuserer vi på
de fysiske prinsippene og hvordan vi gjør sensoren mest følsom for det vi ønsker å måle.
Ofte er det leverandøren som må finne de
gode løsningene
God instrumenteringskunnskap kan være
avgjørende for økonomien
Ser NTNU forskjellig behov for instrumenteringskunnskap i forskjellige bransjer?
Det er klart det er forskjell, men vi spesialiserer oss ikke innenfor noen av disse, men forsøker å gi et grunnlag som er nyttig uansett hvor
de begynner å jobbe. En må her for helhetens
skyld ta med at andre studieprogram også dekker måleteknikk innenfor sine områder.
Er det økende behov for instrumenteringskompetanse ved økt automatiseringsgrad?
Hvis en skal automatisere helt manuelle operasjoner er det økende behov, men ofte baserer en
seg på målinger også i den sammenheng. Men,
når en automatiserer vil nok kravene til nøyaktighet og pålitelighet øke, da det ikke vil være
erfarne operatører direkte inne i sløyfa lenger.