63 / 87 AMNYTT NR. 3 2026 autonomi. For å få til det, må myndigheter, forskere, de som utvikler teknologi, designere og rederier ta aktivt tak i utfordringene sjøfolkene peker på, mener Aalberg. De fleste av de tusen svarene var konstruktive. Noen av bekymringene kan man kanskje imøtekomme ved å kommunisere godt, og la sjøfolkene prøve systemene. Andre temaer krever mer utvikling og forskning.
Vanskelig å få tak i sjøfolk Kapteiner og styrmenn har kommandoen ombord i skip. Fra broa skal de ha overblikk, kontroll og evne til å håndtere situasjoner som oppstår. Nå sliter den maritime bransjen med rekrutteringen, og flere satser på automatisering. Dagens sjøfolk har liten tiltro til at det blir sikkert. Bransjen må forstå hvorfor de er skeptiske, skal den få dem med på laget, mener Aalberg. – Tillit er nøkkelen til samarbeid mellom mennesker og systemer. Hvis de fleste sjøfolk er skeptiske til teknologiutviklingen, er det et dårlig grunnlag for å rekruttere kompetent personell, sier han.
Sjøfolk og leger i samme båt Vi trenger sjøfolk i overskuelig framtid, men rollene endres. Skal vi få sikre og gode løsninger, må sjøfolkene være med. For eksempel er det i pilot- og testfaser de som vil være best i stand til å vurdere hvordan ting fungerer, mener NTNU-forskeren.“ Tillit er nøkkelen til samarbeid mellom mennesker og systemer. Hvis de fleste sjøfolk er skeptiske til teknologiutviklingen, er det et dårlig grunnlag for å rekruttere kompetent personell Han ser likheter til medisin. Kunstig intelligens blir stadig mer treffsikker til å vurdere for eksempel røntgenbilder. Allikevel, medisinske eksperter mener gjerne at de er bedre til å vurdere helheten og spesielt kompliserte tilfeller. Akkurat som skipsoffiserene, synes de det er vanskelig å stole 100 prosent på teknologien.
– Det er viktig at den teknologiske utviklingen skjer på en måte som vekker tillit både blant sjøfolk, passasjerer og andre brukere, understreker NTNU-stipendiat Asbjørn Lein Aalberg. Foto: NTNU
Samtidig: Forskning viser at resultatene gjerne blir enda bedre når menneskene jobber i samspill med systemene, påpeker Aalberg.
Bekymret for å bli sløvet En god del av svarene går på bekymringer om teknologien. Men det var overraskende for forskeren at mange er mest bekymret for å miste sine egne ferdigheter. At de skal bli mentalt « sløve » av « å bare sitte der » og bli overavhengige av teknologien. Aalberg sammenligner det med at vi er blitt vant til å kjøre bil med GPS og automatgir. Da er det ikke uten videre lett å brått skulle navigere med kart og gire manuelt. Om en ferge skal kjøre av seg selv hele tiden, mister kapteinen det en har i fingrene. Alt fra å mestre kritiske hendelser til å manøvrere i dårlig vær.