62 / 87
AMNYTT NR. 3 2026
Målet med den nye forskningen er å få til sikrere bruk av avansert teknologi og å øke sjøfolkenes tillit til selvgående skip. Bildet er tatt under et cybersikkerhetskurs i skipssimulatoren ved NTNU i Ålesund. Arkivfoto: Eli Anne Tvergrov, NTNU.
Flere autonome ferjer settes inn på norske samband, de første allerede i høst. De skal driftes med minst mulig menneskelig inngripen. Samtidig er kapteiner og styrmenn på norske skip bekymret for den tekniske sikkerheten ved autonome fartøy. – Sjøfolk er sterkt opptatt av at mennesker fortsatt skal jobbe ombord, at de skal ha overblikk og kontroll, slik at uforutsette hendelser kan håndteres godt, sier stipendiat Asbjørn Lein Aalberg. Han forsker på sjøfolks tillit til selvkjørende fartøy ved NTNU Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse.
Nødsituasjoner og kompetanse I en ny studie peker han og professor Trond Kongsvik ut 12 tema, eller utfordringer, rundt sikkerheten til selvkjørende skip. Studien bygger på åpne svar fra i alt 1 009 kapteiner og styrmenn på norske skip, samlet inn av Sjøfartsdirektoratet. Det gjør den til den største i sitt slag i verden. Det handler om alt fra hvordan håndtere nødsituasjoner til bekymring for sjøfolks kompetanse og bevissthet: « I bølger på over 4 meter ønsker jeg ikke å møte et autonomt skip som ikke holder « dårlig vær-rute » slik vi gjør », sier en. « Mannskaper er i ferd med å bli sløve fordi de forventer en alarm på absolutt alt », sier en annen. Hvis bekymringene deres blir tatt på alvor, kan det bli tryggere å la maskiner overta flere oppgaver ombord, mener forskerne. Tabellen under lister opp bekymringer og behov – og hva sjøfolkene selv sier om dem:
Åpne – men setter trygghet først Målet med forskningen er sikrere bruk av avansert teknologi og å øke sjøfolkenes tillit til