65 / 72
AMNYTT NR. 2 2026
En robot i hygienisk design flytter brettene fra tralle til transportbånd.( Foto: COOP)
Dyrkingen skjer hydroponisk der plantene ikke dyrkes i jord, men får næring fra vannet det dyrkes i. – Vi bruker et substrat som er fullstendig biologisk nedbrytbart og resirkulerbart. Det dannes fleksible” plugger” som spirene fester seg i. Røtter setter seg og det begynner å vokse mot ferdig salat, sier Dahl. Kunstig LED-lys brukes ikke bare som energikilde, men som et styringsverktøy for plantefysiologi. Ved å variere lysfarger kan man påvirke alt fra rotdannelse til næringsinnhold. – Ved å gi mer blått lys bygger vi et sterkt rotsystem og kan øke næringsinnholdet. Ved å justere mengden rødt og langbølget rødt lys, akselererer vi produksjonen av bladmasse og størrelse, sier Dahl. – Parameterne settes opp ut i fra ønsket output; hvordan salaten skal være og hvor mye de ønsker å produsere. Lysstyringen kan også bidra til å redusere energibruket.
Fjerner behov for plantevernmidler Jeg får en omvisning på anlegget – men det er ikke bare å spasere rett inn. Hender må vaskes, kamera og mobiler må steriliseres. Vi tar på oss hårnett, hvite drakter og rene sko. Ikke én bakterie skal slippe inn i det sterile miljøet. Tradisjonelt benyttes plantevernmidler for å beskytte salaten gjennom vekstperioden. Det unngår man med vertikal dyrking, fordi salaten dyrkes i et beskyttet miljø. Da trenger man heller ikke å vaske og tørke salaten før den pakkes. Dyrkingen begynner med spirer som legges i renner i såbrett. Brettene legges på traller som hentes av AGV-er som plasserer dem i et spirerom. Når spiringen er ferdig flyttes trallene til dyrkerommet for en vekstsyklus. Når salaten er klar til høsting, fraktes de til høsteområdet. Stasjonære roboter legger dem på et transportbånd der salaten veies og pakkes i poser og esker. Eskene legges på paller, klare for transport.