10 / 84
kjernekompetanse, nøkkelkompetanse,
metakompetanse, situasjonskompetanse
og strategisk kompetanse og så videre,
f
orteller sier Knut E. Sunde, bransje og
industri olitisk direktør i Norsk Industri.
p
En efinisjon ble gjort av motivasjons
d
psykologen White som sa at «kompetanse»
kan defineres som individets kapasitet til
å kunne mestre de krav de stilles ovenfor
fra omgivelsene. Andre har definert
k
ompetanse som den kunnskap, erdigheter,
f
evner og erfaringer og noen har valgt å
ta med arbeidsoppgaver i kompetanse
begrepet. En utfordring er ganske sikkert å
holde seg faglig oppdatert.
- et er mange bransjer som onkurrerer
D
k
g
lobalt, og lykkes. Maritim industri og
o
ffshore leverandørindustri er flotte
e
ksempler, men vi har også flere ndre.
a
Vi lykkes med å ha høyt omstillings
tempo og kunnskapsnivå i industrien og
det er vgjørende for å lykkes i global
a
k
onkurranse, sier Sunde.
AMNYTT #3
2012
Mange faktorer
Professor Odd Nordhaug ved Norges
H
andelshøyskole definerer kunnskaper,
f
erdigheter og evner inn i sin begreps
modell. I litteraturen synes det klart at man
har efinert kompetansebegrepet ut fra
d
både et individnivå og et organisasjonsnivå.
På ndividnivå skilles det mellom effekter
i
i form av endret jobbadferd, holdninger,
ny kompetanse og mobilitet/ arriere. På
k
o
rganisasjonsnivå skilles det mellom effekter
på produksjon, kostnader, tidsbruk, kvalitet
og arbeidsmiljø. Grunnen til at det legges
begge disse nivåene inn i definisjonen
av ompetanse, er at de individer som
k
a
rbeider i en organisasjon er viktige for at
o
rganisasjonen skal være skikket til å kunne
utføre verdiskapende aktiviteter og som jener
t
kundene på best mulig måte. Derfor blir det
viktig å kunne synlig jøre både på individnivå
g
og på organisasjonsnivå vilken kompetanse
h
som eksisterer og ernest largjøre hvilke
d
k
kompetansegap som eksisterer knyttet til
b
edriftens strategiske kjerne og markedet som g
Det foregår kontinuerlig forbedring av produksjonsprosessene.