60 / 74
AMNYTT NR. 5 2026
Teknologien til Cartesian var også en del av utstillingen som markerte SINTEFs 75-årsjubileum i fjor. Foto: Karoline Ravndal Lorentzen.
uten å forstyrre driften i det hele tatt. Det er kanskje for enkelt. Det er ikke politisk imponerende nok. Men de finnes. Maria og Alexis er fortsatt i Trondheim. Tredje barn er akkurat født. Den boksen på ZEB-laboratoriet på Gløshaugen har stått siden 2021 og ikke sviktet én gang. Mens anleggene som skal ut i Europa produseres, er Iglebæk på veien på investorkonferanser i Bilbao, Berlin, Gøteborg og Amsterdam. Cartesian er i ferd med å hente inn ti millioner euro fra eksterne investorer for å skalere opp, og møtekalenderen er full. Det er både nye folk og gjengangere om og om igjen. – Vi snakker om offshore vind og kjernekraft som om det er de eneste løsningene. Men det finnes løsninger som allerede fungerer i dag, som kan integreres i eksisterende systemer uten å forstyrre driften i det hele tatt. – Det er litt som tinder og dating, sier Iglebæk.
Du må kysse ganske mange frosker før du finner den magiske koblingen. Men da må du være der det skjer. Og går det veien, er planen å gå i null i 2029. Det er intenst arbeid for alle i Cartesian, men noen ting er for viktig til å ofre. Alexis tar ingen møter etter klokken fire, og det gjør heller ingen andre i Cartesian. Dette er veldig uvanlig for gründere og partnere i utlandet, men han er opptatt av at det er den lille tiden han har med barna. Så får han heller snike inn litt arbeidstid hjemme sent på kvelden. Han er ikke i tvil om at det norske arbeidslivet har gjort det mulig å bygge et selskap og samtidig være til stede for familien. – Kommer du hjem klokken syv, er det jo ikke tid med dem, sier han. Han vil ikke gå glipp av det som betyr noe i livet. Det er fint å utvikle noe, men hvem gjør du det for, egentlig? Artikkelen er tidligere publisert Gemini. no