59 / 74 AMNYTT NR. 5 2026
– En varmeveksler er en av de mest sentrale komponentene i energisystemet, men den er lite spektakulær. Det er ingen bevegelige deler, du hører dem ikke, og du ser ingenting. Allikevel er det kjempevanskelig å lage og designe dem. Veldig små forbedringer gir veldig store effekter. – Vi er i en situasjon der vi kan dra til månen, vi kan transportere data rundt verden og lage superledere, men å lage en varmeveksler som effektivt utnytter energien i termiske kraftverk, det har vi ikke fått til. Begrensningen er varmevekslerteknologien. Her har Alexis og kolleger bidratt til noe ekstraordinært, sier Gran. Det Sevault løste sammen med sine dyktige kolleger, etter ti år på SINTEF og to patenterte metoder, var begge problemene på en gang. En ny generasjon varmeveksler i ekstrudert aluminium, konstruert for å tåle tusenvis av faseskifter i biovoksen inni boksen, uten å miste form. Og en metode for å finne ut av nøyaktig energinivå i boksen med ultralyd-sensorer. Boksen vet alltid nøyaktig hva den har igjen. Det gjør den styrbar som et batteri, uten batterikjemi, uten sjeldne metaller og uten degradering. Prototypen som ble installert i ZEB-laboratoriet for fem år siden, står og går like godt fortsatt.
SINTEF som fødested Ideen Alexis hadde, ville ikke overlevd uten et sted å utvikles. Heldigvis er SINTEF Energi et sted der ideer får tid til å modnes til de er klare for verden. Det første avgjørende steget skjedde stille og internt, uten garanti og uten industripartner i ryggen: ledelsen satte av egne midler til et forskerprosjekt som Alexis selv hadde initiert med et par SINTEF kolleger. De så et potensial, og ville støtte det strategisk. Deretter rullet ballen videre til SINTEF TTO, som heller ikke var i tvil: Dette var en teknologi å satse på. – Den interne finansieringen var den eneste måten å komme videre på med idéen, forteller Alexis. Plutselig var det mulig å fokusere kanskje 20, 30, 40 prosent av min tid på noe som ikke var ferdig utviklet. ZEB-laboratoriet, NTNU og SINTEFs nullutslipps-laboratorium for bygg, ble testarena for boksen. Den første prototypen ble installert i 2021. Den har stått der siden, uten å svikte én eneste gang. Inge Gran i SINTEF er tydelig på hva som var suksessoppskriften: – Alexis har på den ene siden tålmodigheten og er metodisk. Og så er han en veldig likandes person, veldig relasjonelt sterk, får tillit hos samarbeidspartnere. Og samtidig er han modig. Mange som jobber veldig metodisk og langsiktig forbinder man kanskje ikke nødvendigvis med å ta risiko. Men den unike kombinasjonen har han. Dette er et maratonløp, og det står veldig stor respekt av.
Fra lab til marked I 2018 møtte Alexis Håkon Selvnes, som ble medgründer og Chief Project Officer. De jobbet sammen i åtte år, forsøkte å få to norske selskaper til å kommersialisere teknologien, fikk nei begge ganger, og bestemte seg til slutt for å gjøre det selv. Alexis selv mener det ikke var noe risiko å starte opp. – Det var ikke en risiko å starte Cartesian. Risikoen var å fortsette arbeidet uten at noen kunne levere teknologien til verden. Det var risikoen. Thermal Box lader når energien er billig, leverer når den er dyr, og kutter dermed de kostbare toppene i energiforbruket som stadig flere europeiske land nå priser særskilt. Den er kompatibel med over 180 ulike faseendringsmaterialer i et temperaturspenn fra minus 20 til pluss 120 grader. Den kan stå innendørs eller utendørs, i nye bygg og i eksisterende.
Alexis oppsummerer med et hjertesukk: – Vi snakker om offshore vind og kjernekraft som om det er de eneste løsningene. Men det finnes løsninger som allerede fungerer i dag, som kan integreres i eksisterende systemer