61 / 74
AMNYTT NR. 4 2026
Ole Marius Moen og Christian Schlemminger studerer tekniske detaljer på varmepumpa Frigg. Foto: Hege Tunstad
gjør det samme i industriell skala, sier Moen. Det høres naturstridig ut. Tenk på en vedovn: du putter inn treverk, får litt varme ut, og sitter igjen med aske. En varmepumpe gjør noe fundamentalt annerledes – den bruker litt strøm til å la maskineriet sjonglere med fysikkens lover, og la energien i omgivelsene jobbe med seg. Det som ellers ville ha vært spillvarme og damp på vei ut over taket, blir sugd inn i energiregnskapet og satt i arbeid igjen.
Magisk matchmaking i mekanikken De to varmepumpesystemene som brukes i Frigg har eksistert hver for seg i industrien i mange år. Å sy dem sammen krever presis forståelse av hva som skjer i overgangen mellom der ammoniakksyklusen slipper tak i varmen og vanndampsyklusen overtar den. I tillegg skal systemene prestere så bra sammen at de kan utkonkurrere andre alternativer. – Jo større temperaturforskjellen er mellom der du henter varmen og der du skal levere den, jo mer energi koster løftet. Med et løft på 100 grader sier termodynamikken at den maksimale COP-en du kan oppnå er fire. Hadde temperaturløftet vært 60 grader i stedet, hadde den vært seks eller sju, forklarer Moen.
– Bedre enn vi trodde Michael Bantle er daglig leder i ANEO Industry, og har jobbet med dette fra det var på idéstadiet. Han er også en av dem som regnet på hvor bra de trodde varmepumpa Frigg ville klare å levere. – Vi garanterte for en COP på 2.5, men vi har faktisk klart over tre. Vi presser termodynamikken helt på grensa her, det er det som gjør det så gøy, sier han. – Det er veldig kult når vi ser at vi kan levere bedre enn vi trodde. Nå ruller Felleskjøpet ut flere prosjekter for å fortsette energisparingen. Denne artikkelen er tidligere publisert i Gemini. no