60 / 74
AMNYTT NR. 4 2026
Michelin-mat, men ikke for mennesker. Christian Schlemminger vurderer å smake på kraftforet som nylig er presset til stabile pellets. Runar Myhren fra Felleskjøpet nøyer seg med å fortelle om kvaliteten. Foto: Hege Tunstad
Michel Bantle som SINTEF-forsker i 2014: Prosjektet gjaldt å bruke en varmepumpe til å tørke pinnekjøtt med minst mulig energi. Foto Thor Nielsen Ole Marius Moen, som fortsatt er hos SINTEF, oppsummerer det med et smil: – Bra for industrien. Litt synd for oss i SINTEF som mistet to solide forskere, men de slutter jo ikke å bidra til utviklingen. Tvert imot. SINTEF har dermed bidratt to ganger til prosjektet hos Felleskjøpet: først med forskningen som gjorde Frigg mulig, så med menneskene som fikk den tatt i bruk.
Fyrer ikke lenger for kråka Når kraftfôrpelletsene kommer ut av pressen, er de varme og fuktige. De må kjøles ned før de kan lagres, og det skjer ved at kald uteluft blåses inn gjennom en kjøletunnel. Luften som da kommer ut på den andre siden er rundt 65 grader og stappfull av fuktighet. Det er denne varme luften Vebjørn Nilsen har gått og sett på i årevis, og tenkt at den burde kunne brukes til noe mer enn å bli blåst rett ut over taket. Det er også denne varme, fuktige luften som er varmepumpa Friggs råstoff.
En kilowatt inn – over tre ut Det geniale er at spillvarmen både blir et råstoff som går tilbake i systemet, og samtidig forklaringen på at det blir så effektivt. For hver kilowatt strøm Frigg bruker, leverer hun over tre kilowatt varme tilbake til produksjonslinjen. – Når du kjøper en varmepumpe i huset ditt, har den en COP-faktor( coefficient of performance) – den angir hvor mye varme den kan levere sammenlignet med hvor mye strøm du bruker. Typisk ligger den på omtrent tre. Frigg