AMNYTT Nr. 5 – 2014 | Page 57

57 / 88 AMNYTT #5 2014 Ventilasjonsaggregatet er plassert i kjelleren i et av sidebygningene av lysutbytte, for å oppnå ønsket virkning. Innstillingen er fra 0,4 prosent til 100 prosent lysutbytte. Oversikt over hvert lyspunkt er enkelt å få frem på operatørenes styrepanel. Ipaden viser enkelt hvilken innstilling hver lampe har. til tross for at denne etasjen var svært viktig i de ukene i 1814 da riksforsamlingene hadde sine møter. det var her tjenerne levde, og det var her de tilberedte måltidene til riksforsamlingens 112 medlemmer og andre som var tilstede. Det er den velkjente KNX teknologien for byggautomatisering som er benyttet. KNX er standarden åpen, noe som gjør at over 300 ulike produsenter lager enheter som kan styres over denne kommunikasjonsstandarden. Kontrolleren for hele anlegget er en PLS fra Beckhoff. Denne løsningen har så stor kapasitet at det er enkelt å styre de forskjellige utvendige lampene, samtidig med varmeovner og ventilasjonssystemet. At kjelleren ble glemt, skyldes at den gikk ut av bruk i 1840 årene. Mellom 1844 og 1846 ble gulv og dører fjernet. I 1860-årene ble kjelleretasjen fylt opp med matjord. Med en grunnflate på 620 kvadratmeter hadde Eidsvollsbygningen en romslig kjeller. På det meste var takhøyden på nesten 3,5 meter, og med 15 vinduer og hvitkalkede vegger var det lyse og vennlige rom. Kjelleren var husets hjerte. Her fantes alt som trengtes for å drive et herskapshus, som kjøkken med grue og bakerovn, matkjeller, vinkjeller og spiskammer. Kjelleretasjen hadde også soverom og fellesrom for tjenerne. Rommenes innredning og møblering var nøktern, men samtidig standsmessig i forhold til samtiden. De ulike tjenerrommene g Utgravninger Største endringen skyltes nok utgravningene for plassering av ventilasjonsaggregatet, som var planlagt plassert i kjelleren. Kjelleretasjen har nærmest vært glemt de siste 170 år,