AMNYTT Nr 5 - 2013 | Page 21

21 / 93 AMNYTT #5 2013 Mange generasjoner i samspill Vann og avløpsanlegget i Bærum kommune er i årenes løp utvidet og oppgradert. Det innebærer at driftskontrollsystemet må kommunisere med underliggende systemer som er av forskjellige teknologi generasjoner. Kommunikasjonen kan være tradisjonell analog eller helt moderne Ethernet løsning. Kontrollerne er også av flere g ­ enerasjoner. Alt dette gir noen utfordringer. riftskontrollen skal overvåke transportsystemet i Bærum Kommunes vannforsyning og avløpsanlegg. Totalt omfatter dette 1 417 km med rørledning, tallet inkluderer også overvannsnett. I dette ledningsnettet er det omlag 65 pumpestasjoner i avløpsnettet og totalt 140 enheter. Deler av rørledningsnettet er svært gammel, men som i mange andre kommuner er det programmer for å skifte ut de eldst delene. De eldste PLSene med tilhørende kommunikasjonsløsningene er fra 80 tallet. D - Vi gjennomførte en evaluering for å oppgradere alle PLSene, med tilhørende kommunikasjonsløsninger i hele VA systemet til Bærum kommune, forteller Morten Bachmann og Andres Mangset til AMNYTT. Kostandene for en total oppgradering ble så store at det ble besluttet å gjøre en gradvis konvertering. Eldre løsninger tillater kun lokal styring av ventiler og pumper, mens de nyeste installasjonene tillater start og stopp av utstyr. Uavhengig av alder på installasjon får vi overført måledata til driftssentralen. Omfattende system Godt samspill Oppgaven til driftsoperatørene er å sørge for at beboerne i Bærum har en sikker vannforsyning og en godt fungerende rensing av kloakken. Noen ganger må derfor trykket i en sone økes for å gi tilstrekkelig vannforsyning, eller å øke transporthastigheten på kloakk. Det kan også være behov for å redusere trykket i en rørledning. Driften består i å overvåke nivåer i vannbassenger og kummer, trykk i rørledninger og status på pumper og ventiler. - Det er en ubetinget fordel å kunne styre pumper og ventiler sentralt, sier Mangset og Bachmann. Fordelene ligger i at vi ved hjelp av driftskontrollsystemet kan se konsekvensene i omkringliggende områder av å gjøre endringer et sted i anlegget. Uheldige driftssituasjoner kan derved unngås. Løsningen på utfordringene med forskjellig muligheter til å fjernstyre utstyr, er kommunikasjon mellom personell ute i feltet og i driftssentralen. Personellet ute i felten utfører endringer i pumper eller venti- g