36 / 93
tradisjonell instrumentering og en standard
PC. Og utfordringen vår ligger i å kunne
k
ombinere det beste fra begge to. Hvordan
lar det seg gjøre?
AMNYTT #4
2012
ske sikkert er at ingen vet nøyaktig hvordan
smarte komponenter i et kraftnett vil se ut
om 10 år og derfor er fleksibilitet viktig.
Jeg vil avslutte med 2 eksempler som viser
hvordan industrien bruker ny software definert instrumentering for å oppgradere kraftnettet med Smart Grid funksjonalitet.
Skaffer erfaring
Teknologi konvergerer
Centerpoint Energy er en amerikansk energileverandør med hovedsete i Houston, USA
sin fjerde største by. De har ca 2,1 millioner
kunder og drifter 35000 km med distribusjonsnett. De har fått midler fra Department
of Energy for å gjøre investeringer i nettet
og målsetningene er å gjøre det mer robust,
stabilt, reparbart og selv-diagnosterende og
selv-reparende. Grunnen er at Centerpoint
sitt nett ligger i den såkalte ’hurricane alley’
på sør-øst kysten av USA som jevnlig blir truffet av tornadoer fra august og utover høsten.
Veien de har valgt er å installere fjernavlesere hos kundene sine og svitsjer/reclosere
med analyse og kontrollfunksjonalitet ute på
g
distribusjonsnettet som vist på figur.
Åpne og proprietære systemer må kunne
kommunisere
Hva bringer fremtiden
Dette bildet viser innmaten i 2 instrumenter, mange av komponentene er de samme
men det finnes en viktig forskjell nemlig
at at firmware komponenten er byttet ut
med en åpen software arkitektur. Dette gjør
at instrtumentet kan oppgraderes med ny
funksjonalitet når det trengs. En ting er gan-
Systemer på forskjellige nivåer må knyttes sammen
37 / 93
Et problem som måtte løses var å finne en
svitsj med de nødvendige oppgraderingsmulighetene slik at Centerpoint kunne legge til
nye funksjoner etterhvert som informasjon
om nettet ble tilgjengelig og de lærte mer om
hvordan de kunne nyttigjøre seg dette. En
slik svitsj finnes ikke på markedet og derfor
valgte Centerpoint å samarbeide med National Instruments som byttet ut standard
svitsj-kontroller med en software definert
instrumenteringsplatform, CompactRIO. Nå
er Centerpoint i stand til å møte nye utfordringer når det gjelder sensorer, algoritmer,
kontrollstrategier og protokoller som fremtiden vil bringe.
AMNYTT #4
2012
håndtere ulike typer mattematikk som var
nødvendig for å analysere harmoniske forstyrrelser. Instrumentet ble realisert på National Instruments Compact RIO og resultatet
er et instrument som kan sample med 50KHz
og som kan gi driftsorganisasjonen nødvendig informasjon om kabler som er i faresonen for en kortslutning. Grafen under viser
en sammeligning på et reelt signal med båndbredde 300Hz og ca 20KHz.
Nordisk initiativ
Et andre eksempel er fra Sverige hvor E.ON
sitt nett ble ødelagd av en storm, Gudrun, i
januar 2005. 730000 mennesker mistet elektrisitet og mange var uten i flere uker. Etter
denne stormen besluttet E.ON å grave ned
distribusjonsnettet og 17000 ble lagt i bakken
innen 2010. Dette har redusert strømbrudd
med 60%. Men å legge en kabel i bakken er
ikke helt uproblematisk, du vil få problemer
med vanninntrenging gjennom isolasjonslaget som vil resultere i små overslag som etterhvert bygger seg opp til større problemer
og til slutt kortslutning. Vanligvis så brukes
vern i slike situasjoner men E.ON så at et
tradisjonelt vern med samplingshastighet
på 1000Hz og båndbredde på 300Hz i mange
tilfeller ikke kunne se små overslag og derfor ikke kunne gi en varsling på et tidlig nok
tidspunkt om at noe var i ferd med å gå galt.
DLAB, ved Universitetet i Lund, ble valgt som
samarbeidspartner får å bygge et instrument
som kunne fange opp forstyrrelser på et tidligere tidspunkt. DLAB valgte igjen å finne en
software definert platform som gjorde dem
i stand til å logge raskt nok og som kunne
Raske variasjoner i nettkvaliteten kan bli en
utfordring for kommunikasjonsløsning
Disse eksemplene viser hvordan instrumenter og kontrollere basert på en software definert arkitektur kan møte de krav som et
smart kraftnett representerer. Et smart kraftnett kan bare realiseres med smartere instrumentering.