AMNYTT Nr 2 - 2013 | Page 50

50 / 107 ikke avhengig av ledningsevne og benyttes for måling av damp, gass, asfalt, etc. (væsker med høy viskositet (tetthet)). Måleren har høy målenøyaktighet (< 0,5 %). Lite benyttes i VA-anlegg. Coriolis Coriolis målere er basert på «svingende streng» prinsippet og er kanskje det mest patenterte målesystemet (de fleste leverandører har sine patenter). Når en masse beveger seg fra senter i rotasjonen i retning av radius vil massen endre rotasjonshastighet og ved økende akselerasjon til en høyere hastighet vil dette påvirke massen med en større kraft. Dette er Coriolis-kraften. Coriolis massemålere utnytter dette prinsippet ved å oscillere et målerør bakover og fremover gjennom små sirkelrotasjoner. Kraften som er nødvendig for og akselerer og retardere den roterende hastigheten til væsken påvirker sensorer som er plassert på målerørendene. Faseendringen er direkte proporsjonal med mengden av massen. I en rettstrekksmåler settes målerøret i bevegelse av en driver i senter. Frekvensen til målerøret er avhengig av størrelse og ligger på rundt 600 – 1000 Hz. Sensorene avleser faseforskyvningen som oppstår når det er gjennomstrømning i røret. Dette angir så massevekten. De fleste målere har også en innbygget temperaturføler for å kompensere for temperaturpåvirkning. Den samme måleren kan benyttes for å måle parametere som: AMNYTT #2 • • • • • 2013 Tørrstoff Densitet (tetthet) Massestrøm Volummengde Temperatur Coriolis måleren arbeider med relativt høy resonansfrekvens (> 600 Hz) noe som gir ekstrem kort responstid ved endring av væskegjennomgang (flowendring) og er samtidig immun ovenfor industrielle vibrasjoner (typisk 50 – 100 Hz). En kan øke stabilitet ytterligere ved å anvende 2 målerør som «svinger» i motfase. Clamp-on mengdemåler (ultralyd) Clamp-on mengdemåler installeres på utsiden av målerøret og egner seg derfor spesielt godt for å måle mengder på eksisterende rørinstallasjoner. Måleren benytter ultralyd (> 20 kHz) og kunnskap om utspredning/ gangtid for lydbølger i medier. 2 sensorer blir plassert på utsiden av rører og i en gitt avstand mellom disse (fortrinnsvis midt på røret). En sender ut lydbølger og så måler en forskjellen i hastighet mellom lydbølgene. Hastighetsdifferanse er direkte proporsjonal med gjennomstrømningshastigheten i røret. Når en også kjenner rørets areal kan en beregne vannmengden ved hjel av en måleverdiomformer. Røret må være ­væskefullt. Rapporten behandler også forhold ved måleoppstillinger. Artikkelserien fortsetter i neste utgave av AMNYTT Magazine