10 / 93
prosess vsnitt i syv døgn. Ved å måle vann
a
mengden i inntaket og utløpet har drifts
personellet kontroll på hvorledes nlegget
a
skal drives. Prosessen går stort sett av seg
selv, når driftsforholdene ikke går ut over
setpunktene.
Tidlig ute
I 2005 skrev AMNYTT: ”På grunn av at
det er lange avstander i anlegget, er
drifts ersonalet utstyrt med PDAer som
p
k
ommuniserer trådløst med kontrollrommet.
De kan hente opp alarmer og få informasjon
om aktuelt feltutstyr når de er ute i anlegget.
Denne løsningen sparer driftspersonalet for
lange gåturer”.
Det var med fornøyelse at driftspersonellet
leste AMNYTT 04 2011 hvor vi omtalte driften
ved et renseanlegg i Østfold og fortalte at de
snart styrer anlegg fra iPad. Driftsoperatør
Thomas Audell fortalte med glimt i øyet at
på Bekkelaget styrer operatørene anlegget
fra iPAD. Det har de faktisk kunne gjøre i
et års tid som et resultat av et gjennomført
oppgraderingsprosjektet.
Siden oppstarten i 2001 har det kontinuerlig
vært fokus på å effektivisere driften. Selve
renseprosessen har det ikke vært behov for
å endre. Deler av prosessen er forbedret og
biprodukter av renseprosessen blir i dag
f
ordelt i større grad en ved oppstarten.
Utnytter alle ressurser
Et godt eksempel er håndteringen av
metangassen, som er et biprodukt fra
forråtnelses rosessen og representer et stort
p
miljø roblem. Denne gassen ble idligere
p
t
bruket til oppvarming av prosessvann.
P
roduksjonen av metangass er så stor at
Bekkelaget Renseanlegg nå produserer gass
AMNYTT #2
2012
til Ruters miljøbusser. I tidligere artikkel
sendte vi følende oppfordring til aktuelle
politikere: - sørge for at renseanlegget for
eksempel kan varmer opp den nye kolen
s
som er bygget rett ved anlegget. Denne
o
ppfordringen ble ikke fulgt, men løsningen
med å bygget et egen produksjon for metan
gass til busser er minst like miljøvennlig.
Bekkelaget renseanlegg legger stor vekt på
å være en miljøbedrift. Da det ble besluttet
å produsere metangass til Ruter busser,
måtte varme til blant annet forråtnelses
tanken skaffes til vei på en annen måte.
Varme jenvinning vil i stor utstrekning
g
k
ompensere for bortfallet av varmeproduksjon fra metangass forbrenning.
Oppgraderte kommunikasjon og styresystem
God kommunikasjonsløsning er helt
a
vgjørende for at operatørene skal kunne
drifte et anlegg optimalt. Kontroll ystemet
s
som ble installert i 2001 var levert av Malthe
Winje. De benyttet PLSer fra den veisiske
s
produsenten Saia. Instrumenteringen
k
ommer fra flere anerkjente everandører
l
innen prosesstyring, men pussig nok er
flere av disse nå kjøpt opp av Siemens.
Det overordnede nettet i kontrollsystemet
var rofibus FMS. Frekvens mformerne
P
o
k
ommuniserer mot overordnet system på
Profibus DP. All annen ommunikasjon er
k
tradisjonell teknologi.
I alt er det om lag 10 000 I/Oer i anlegget
og deler av styringen er ganske omplisert.
k
E
rfaringene var at Profibus FMS ikke
t
ilfredsstilte kravene til økt dataoverføring
og tabilitet. Det var rett og slett tfordrende
s
u
å få stabil overføring med den økte
d m
ata engden nye funksjoner krevde. g