42 / 78
AMNYTT NR. 6 2025
Andreas Austad Kjøniksen er teknisk prosjektleder hos Borregaard. Han har vært sentral i oppgraderingen av biokjelen ALVA hos Borregaard i Sarpsborg.
Sarpsborg: Den tradisjonelle strømsløyfen ser ut til å ha flere liv enn( myten om) katten, altså ni liv. Tidlig på 2000-tallet ble den utfordret av både trådbundne og trådløse feltbusser. Basisfunksjonen i strømsløyfen, med 4-20 mA som representasjon for 0-100 prosent av målt verdi fra instrumentet, har bestått. Samtidig har den blitt videreutviklet med overlagret digital kommunikasjon, HART( Highway Addressable Remote Transducer).
Treg Mange har klaget på( den digitale) kommunikasjonshastigheten, med rette. Men så spørs det hva som er viktigst da. Og det er selvsagt avhengig av individuelle behov. Andreas Austad Kjøniksen er teknisk prosjektleder hos Borregaard. Han forteller om bakgrunnen for kommunikasjonsløsningen da de skulle bytte ut 20 år gammel instrumentering på en av anleggets fire dampkjeler. Det aktuelle anlegget er biogjenvinningskjelen ALVA.
- ALVA var på ett vis et pilotanlegg for å vurdere Foundation Fieldbus( FF) tidlig på 2000-tallet. Teknologien har gjort en god jobb. Men aldrende utstyr og noe mangelfullt vedlikehold kan ha ført til feil som noen ganger har slått ut produksjonen, sier han.- Og nedetid er kostbart.
Feilsøking Ifølge Kjøniksen har anlegget drøyt hundre instrumenter tilkoblet styringssystemet, Honeywell Experion, fordelt på 37 temperaturmålere, 14 mengdemålere, 11 nivåmålinger, 24 trykkmålinger og 20 ventilstillere. Borregaard la stor vekt på driftserfaringene med digitale feltbusser, både FF og Profibus, og 4-20 mA inn i vurderingen for valg av feltkommunikasjon.- Feilsøking er stort sett enklere på 4-20 mA. Du kommer ofte langt med et multimeter og sløyfesimulatorer, forteller prosjektlederen.- Det kreves typisk mer kompetanse for å feilsøke på digitale feltbusser.