67 / 75 AMNYTT NR. 5 2025
Raffinerier er et sted hvor Coriolis mengdemålere trives( Bilde: Shell).
aktive kilder. Dette gjelder både olje og gass, landbasert industri og kommunalteknikk. Og med dette avslutter vi AMNYTTs Flowskole. Takk for følget og lykke til med gode mengdemålinger fremover.
Kalibrering og karakterisering Hvert Coriolis-måler blir våtkalibrert etter produksjon. Dette er en serie kalibreringer for å definere oppførselen til måleren i forhold til temperaturendringer i mediet. Dette gjøres i en
Applikasjoner
• Slam
• Oljeutløp separator / testseparator
• Gassutløp separator
• Vann i olje
• Olje i vann
• Applikasjoner der rettstrekk ikke er tilgjengelig
• Fiskalmålinger
• Kjemikaliedosering
• Densitetsmåling
• Tørrstoffmåling( TS) i renseanlegg serie med vann med tre forskjellige temperaturer, 20, 40 og 60 grader C. Denne operasjonen kalles karakterisering. Så snart resultatene er klare, blir det laget en korreksjonskurve som blir lastet ned i instrumentet. Måleren kompenserer automatisk for temperaturendringene. En fullstendig kalibrering blir utført til slutt, med vann på tre forskjellige flowrater, og med mange repetisjoner. Dette gir sluttkalibreringsfaktoren, K-faktoren, som følger instrumentet. Til slutt blir det laget et kalibreringssertifikat med serienummeret til måleren.
Coriolis-kraften Den såkalt coriolis-kraften er kjernen i måleprinsippet. En masse roterer med en gitt roterende hastighet, for eksempel én omdreining per minutt. Den roterende hastigheten til denne massen er lengden av omkretsen( 2 x π x radius) delt med tiden til én rotasjon( ett minutt). Når massen beveger seg fra senter i rotasjonen i retning av radius, vil massen endre rotasjonshastighet. Eksempelvis vil dobbel radius gi dobbel rotasjonshastighet. Ved en akselerasjon til en høyere hastighet påvirker en kraft massen. Dette er Coriolis-kraften.