65 / 75
AMNYTT NR. 4 2025
Ultralyd-baserte akustiske signaler sendes med- og motstrøms i målerøret. Tidsdifferansen er et uttrykk for mediets hastighet. Med kjent areal på røret regner elektronikken ut den volumetriske mengden.
Ultralyd mengdemåling har flere godsaker den kan skryte av: Nøyaktigheten på målesignalet påvirkes ikke av variasjoner i trykk, temperatur, tetthet, viskositet eller elektrisk ledningsevne på mediet. Det er heller ingen restriksjoner som kan skape trykkfall i måleren.
Fulle rør Ulemper? Nja, væskemålere må monteres på en slik måte at røret er helt fylt opp med væske under måling. Gassmålere må monteres slik at kondens ikke samler seg i sensorlommer. Væskemålere kan ikke brukes på medier med gassinnhold som er høyere enn to prosent( volum) eller partikkelinnhold som er høyere enn fem prosent( volum). Og en annen begrensing: Gassmålere kan ikke brukes på gasser med tilsvarende egenskaper for lydhastigheten som på væsker, eksempelvis Helium og CO2.
” Ultralyd mengdemåling har flere godsaker den kan skryte av”
Rettstrekket Og i likhet med de fleste måleprinsipper for mengemåling, kreves visse rette rørstrekk før og etter måleren. Lengden, eller antall rørdiametre, er avhengig av hva som er foran måleren, som bend, nedkoning, pumpe og så videre. En to-stråle ultralydmåler krever for eksempel fem ganger rørdiameteren foran måleren etter et 90 graders bend. Etter måleren det generelt krav til tre ganger rørdiameteren. Ellers kan det være kjekt å ta med seg at måleren kan monteres både i vertikale og horisontale rør.