35 / 87 AMNYTT NR. 3 2026 sammen når maskinene blir intelligente? To røde tråder løp gjennom programmet: effektivitet og sporbarhet. Effektivitet i den dypere betydningen å bygge systemer som er lettere å tilpasse og forstå for dem som har ansvaret. Sporbarhet som en ingeniørfaglig egenskap – etter hvert som systemene blir mer autonome og avhengige av programvare og AI, blir evnen til å forstå hvorfor et system gjorde det det gjorde en forutsetning.[ DH2.1 ]
Hvem er automasjonsingeniøren nå? Automasjon har i årtier vært forankret i elektrisk ingeniørfag. PLC-en er en artefakt fra den verden: deterministisk, pålitelig, bygget for å kjøre 24 / 7. Jan Bajorat fra Siemens, som holdt åpningskeynoten om software-defined automation, formulerte endringen klart:” The industry is changing with software defined automation” – en tydelig beskjed om at Siemens adresserer IT / OT-konvergens ikke bare på infrastrukturelt nivå, men også med tankesett, arbeidsmetodikk og verktøy. Det var her iTron-seminaret skilte seg fra andre bransjesamlinger. I stedet for å proklamere at overgangen pågår, stilte det spørsmålet hva som faktisk stopper den og hva som skal til for å sette fart på utviklingen.
Kulturen spiser strategien Peter Kurhajec fra MTS, som presenterte « IT / OT – Collision and Convergence », ga seminaret noen av dets mest humoristiske og samtidig mest alvorlige øyeblikk. Han fortalte at han mottar hatemeldinger på LinkedIn for det han driver med. « You can change the technology – change of technology is very easy compared to change of the culture. The biggest obstacle is the culture within the industry. My answer, after all these years, is culture.» – Peter Kurhajec, MTS Tidsperspektivet hans var direkte: « My guess would be about 10, 15 years until we transition. By then I would be retired.»
Svein-Anders Tunheim fra UiA skjerpet diskusjonen ytterligere i paneldebatten da han argumenterte for at « konservativ » er et ord bransjen bør slutte å bruke – det fungerer som unnskyldning, ikke beskrivelse. Leverandørene er ikke konservative, påpekte han; de leverer til alle sektorer. Det er kulturen hos industrikundene selv som bruker konservatismeargumentet som skjold mot endring. Jan Bajorat fra Siemens ga tyngde til poenget med en anekdote fra egen virksomhet: en stor kunde hadde krevd garanti for at Simatic Manager skulle forbli et aktivt produkt til minst 2035. « They spend billions in this factory and it should just run,» forklarte Bajorat og pekte på at mange kunder opptrer som barrierer for utvikling av teknologi i markedet.
Fra maskinvare til programvaredefinert kontroll Henrik Pedersen, CEO og medgrunnlegger i OTee, representerte kanskje det tydeligste teknologiske bruddpunktet. OTees argument er enkelt i teorien, men radikalt i praksis: kontrollsystemet bør kjøre på standardhardware under Linux, oppdateres kontinuerlig uten at produksjonslinjen stopper, og distribueres sentralt på tvers av anlegg. Selskapet henter prinsippene fra software-defined infrastructure – som allerede dominerer finans, telekommunikasjon og sky – inn i OT-domenet. Pedersen var tydelig på at dette ikke primært er et teknologiprosjekt: « My motivation was to change that distribution model. Technology is just a means to achieve that.» Han omtalte den eksisterende leverandørkanalen som « a broken distribution channel » – et oppgjør med en forretningsmodell der plattformeierne kontrollerer hardware, software, verktøy og kompetansebase. Jakob Sagatowski – kjent som software-influencer og YouTube-kreator innen industriell automatiseringsprogrammering og én av arrangementets keynote-talere – la frem et poeng som kan bli sitert lenge: diskusjonen om hvilket