80 /85
forfatter Gard Paulsen, som er tek-
nologi- og vitenskapshistoriker ved
NTNU. – Fagområdet ble etablert
kort tid etter andre verdenskrig og
fikk mye oppmerksomhet. En tid var
faget virkelig på toppen av viten-
skapens «hitlister».
Kybernetikkens opphavssted var i
USA. Etter hvert slo den også gjen-
nom i Norge, og Jens Glad Balchen
var helt sentral. Gjennom studi-
er ved sentrale institusjoner i USA
møtte han flere toneangivende for-
skere og ble eksponert for nye ideer.
Disse ideene importerte han hjem til
Norge.
– Det var Norbert Wiener som inn-
førte begrepet kybernetikk på slut-
ten av 40-tallet, og Balchen brukte
begrepet i 1953 om sine egne inge-
niørarbeider, bare 5 år etter at Wi-
ener hadde definert det, forteller
Gard Paulsen.
I 1956 deltok en rekke nordmenn
på en stor internasjonal automati-
seringskonferanse i Heidelberg. Der
ble det besluttet å danne Internati-
onal Federation of Automatic Con-
trol (IFAC). Her møtte sivilingeniør
Karl Holberg som representant for
Norge, utsendt av Norske Ingeniø-
rers Forening. Hans entusiasme for
IFAC smittet snart over på andre i
det norske fagmiljøet, og bidro to
år senere til dannelsen av Norsk
AMNYTT NR. 7 2019
Forening for Automatisering (NFA)
som den nasjonale gren av IFAC. I
NFAs første styre finner vi Jens Glad
Balchen.
Arbeidet hans som professor, lærer,
idémaker, fagorganisator og entre-
prenør fremstår i ettertid som av
enorm betydning for det industriel-
le Norge. - Jens Glad Balchen skap-
te ny teknologi, fikk industrien til å
bruke den, og han utdannet dem
som har fortsatt å bruke den og ska-
pe ny teknologi etter ham. Balchen
var en person som tenkte stort, og
hele tiden hadde han samme syste-
matiske tilnærming: den kyberne-
tiske tenkemåten, sier Gard Paulsen.
- Der Balchen lyktes ekstra godt, var
i utviklingen av ny teknikk som gjor-
de det mulig for skip å ligge stille
i opprørt hav, såkalt dynamisk po-
sisjonering. Dette gav Balchen mye
heder og ære og var i ettertid noe
han var spesielt stolt over. Denne
teknologien har vært helt avgjøren-
de for oljevirksomheten i Nordsjøen,
forklarer Paulsen.
Dynamisk posisjonering var imid-
lertid bare en liten del av Balchens
omfattende arbeid. Prosjektene var
mange, og forløp ofte parallelt. Han
jobbet med mange ideer samtidig,
og involverte seg i alt fra datamas-
kiner, roboter og skip til fiskestimer,
hummeroppdrett og norsk politikk.