Forsideartikkel
UPDATE 4|17
Den nye komfortklassen
Fagjournalist for automatiseringsteknikk,
Michael Lind, klassifiserer trenden mot åpne
standarder innen styreteknikk.
La oss snakke om fremtiden. Nærmere sagt om
arbeidets fremtid. For mennesker i Tyskland
vil det ikke være altfor mye igjen av det – i det
minste ikke dersom man skal tro arbeids-
markedsstudier som for eksempel har blitt uført
av ING-DiBa AG. I mai 2015 førte resultatene av
disse studiene til profetien “Robotene kommer”.
Og de vil overta arbeidsplassen til 18,3 millioner
(hovedsakelig marginalt ansatte) arbeidere.
Klokelig nok angir forfatterne av denne
studien ingen tidsmessig ramme for oppfyllelse
av forutsigelsene. Ingen overraskelse. Myten om
at roboter kommer til å ta knekken på arbeids-
mekatroniker. Takket være denne arbeids-
gruppen går produksjons- og
logistikkprosessene peu à peu stadig
raskere, samtidig som de også blir
tryggere. Sistnevnte viser seg spesielt i
form av uforandret høy kvalitet på
produktene som fremstilles i disse
prosessene.
Det som også er sant, er at robotkinematikk
og -mekanikk i stor grad har nådd sine tekniske
grenser. Og selv høyhastighetsmonteringsan-
legg med flere enn 120 sykluser pr. minutt er ikke
i stand til å oppheve bestemte fysiske grenser. På
dette området finnes det derfor kun få
banebrytende faktorer igjen for å få enda mer
fortgang i produktiviteten. I det minste siden
introduksjonen av CIM har automatiserings-
eksperter vært enig i at de eneste nye løsninge-
ne er å finne innen datamaskin-, programvare-,
styrings- og kommunikasjonsteknologiens
verden.
Godt tenkt, dårlig utført
plasser, er like gammel som robotikken selv. Og
så langt har den ikke blitt mer sann av at enkelte
fra tid til annen benytter seg av den for å spre
usikkerhet og angst.
Sannheten er at roboter – på samme måte
som automatiseringsteknikken som helhet – på
mange områder innenfor produserende industri
har gjort arbeidsforholdene og -betingelsene
mer humane og til og med har skapt nye
utdannelsesretninger, blant annet som
CIM – Computer Integrated Manufacturing,
datamaskinstøttet produksjon. Tilnærmet
helautomatisert, tilnærmet mennesketomt. På
midten av 1980-tallet var dette en tilsynelaten-
de super idé, ti år senere slo den feil med brask
og bram. Et feilslag som følge av nærmere 40
forskjellige konsepter, definisjoner og tolknings-
forsøk. Feilslått også som følge av øy-
styreløsninger og øy-programvareløsninger –
som dermed var produsentspesifikke og lite
kompatible. Og feilslått på grunn av fravær av
raske prosessorer og maskiner som ikke kunne
kommunisere verken med hverandre eller med
dataprogrammer for produksjonsplanlegging og
-styring. I 2011 ble CIM-tanken oppfunnet på nytt
– denne gang i prakten Industri 4.0.
Nå hadde praktikerne fra industrien gjort
hjemmeleksene sine. Betydelig raskere
prosessorer, innbyrdes kompatible, produsentu-
avhengige styre- og programvareløsninger,
Potensialet til åpne plattformer for
digital produksjon
Michael Lin