Hvordan ser dere på det voldsomme oppsvinget innen RFID?
Helge Hornis: Det store oppsvinget innen RFID er ikke et fenomen som har dukket opp plutselig, men er, etter min mening, et toppunkt i en evolusjon. I årenes løp har RFID etablert seg internasjonalt som en særdeles allsidig teknologi for identifi kasjon og posisjonsbestemmelse på en lang rekke områder. At den får enda større oppmerksomhet nå, i Industri 4.0-konteksten, bekrefter på den ene siden den brede aksepten og på den andre siden det enorme potensialet for fremtiden.
Markus Halbig: Denne vurderingen er i tråd med markedsundersøkelsene våre. RFID er en teknologi som kundene våre har etterspurt i stigende grad i årevis, og interessen øker stadig. Det gjelder både de ulike industrielle applikasjonene som vi i Pepperl + Fuchs primært beskjeftiger oss med, men også innen off entlig sektor og detaljhandel. Alle som følger litt med i hverdagen, ser RFID-brikker nesten overalt – for eksempel i bøker i moderne off entlige biblioteker eller som små, innsydde etiketter i et par nylig innkjøpte bukser. Det betyr at RFID er en kontaktfri, men samtidig svært” håndfast” teknologi.
Klaus Schmitt: Den økende medieoppmerksomheten som RFID er gjenstand for nå for tiden, har ganske sikkert med denne allestedsnærværelsen å gjøre, noe som også gjør temaet spennende for forbrukere utenfor industrien. Alle områder av privatlivet og off entligheten påvirkes av den økende digitaliseringen og nettverksutbredelsen. Enten vi snakker om det overordnede Industri 4.0-konseptet, med fokus på fabrikkgulvet, eller det mer omfattende” Tingenes Internett”(” Internet of Things”), er kombinasjonen av tildeling og lesbarhet av objektrelatert informasjon et viktig emne på tvers av alle sektorer – og RFID er den riktige løsningen for dette.
Hvorfor er den” fjerde industrielle revolusjon” så tett knyttet til identifikasjon?
Markus Halbig: Desentralisert, nettverkstilkoblet produksjon med” innebygd intelligens” i henhold til Industri 4.0-konseptet kan bare fungere med en konsistent stor informasjonsmengde i hele forsyningskjeden og dens objekter. For kundene våre betyr innføring av dette konseptet i et produksjonsanlegg ikke bare at den store mengden av sensordata må behandles, men også at det må utføres identifi kasjonsoppgaver. Dette begynner med deler, verktøy og maskiner og fortsetter med beholdere eller halvfabrikata og ferdige produkter. Det vil være nødvendig å klargjøre forholdet mellom disse objektene. RFID skaper dermed en forbindelse mellom de faktiske objektene og deres elektroniske beholder, det såkalte administrasjonsnivået.
Helge Hornis: Den” smarte fabrikken”, som har blitt nevnt så ofte i det siste, er avhengig av individuelle deltakere i produksjonsprosessen som vet nøyaktig hvem de samhandler med til enhver tid. Hvis alle maskiner og komponenter er utstyrt med RFID-brikker, har de en slags hukommelse. RFID har den fordelen at informasjon både kan leses og skrives. Ingen annen teknologi kan levere dette. På den ene siden tilrettelegger dette for desentralisert, fl eksibel og konteksttilpasset kontroll over prosesser, og på den andre siden åpner det for helt nye muligheter til å evaluere og justere disse prosessene på grunnlag av omfattende identifi kasjonsdata.
I løpet av årene har RFID etablert seg internasjonalt som en svært allsidig teknologi. At den får enda større oppmerksomhet nå, i Industri 4.0-konteksten, bekrefter den brede aksepten og det enorme potensialet for fremtiden.
Dr. Helge Hornis, teknologidirektør for fabrikkautomasjon i USA
09