AMNYTT # 6 2016 g øvre halvdel av skalaen, og syv av ti er på nivå fem og seks.

Langt å gå Potensialet for digitalisering er svakt utnyttet, men mye vil skje de nærmeste årene. Når bedriftene vurderer hvor godt de har utnyttet digitaliseringspotensialet, gir de seg selv terningkast tre. Det legges opp til et løft de neste årene.

Når bedriftene blir bedt om å svare på hvor godt de utnytter potensialet for digitalisering i dag, gir deg seg selv en god treer på terningen.

Lengst har de kommet innen produkt og tjenestekvalitet, med kundeservice og produktivitet rett bak. Tid til marked og nye forretningsmodeller har til nå vært lavest prioritert, og her ser man også at digitaliseringspotensialet er minst utnyttet. Årene fremover vil disse prioriteres, og det forventes en høyere utnyttelse av digitaliseringspotensialet for de to områdene fremover.

AMNYTTs kommentar; alle eksperter er enig i at det må utvikles nye forretningsmodeller for bedriftene. Potensialet, enten det er besparelser eller økt effektivitet, kan ikke utnyttes før nye forretningsmodeller er på plass.

Økt investeringer Bedriftene erkjenner at økt digitaliseringsgrad betyr høyere investeringer, og anslår at de skal investere 15 prosent mer de neste tre årene. Samtidig mener en stor andel at de mangler kompetansen som kreves for å satse.

Så langt størst effekt på kostnadsreduksjon Dagens digitaliseringsprosjekter har størst effekt på kostnadsreduksjoner, men også effekt på omsetningen. Det synes å være i tråd med hvordan bedriftene selv har sagt at de har prioritert innsatsen. Prioriterte områder for digitalisering er som tidligere angitt økt produktivitet, informasjonsflyt og samhandling, samt økt kundeservice og produktkvalitet. Gevinstanslagene er i begge tilfeller moderate, og underbygger bedriftenes egne vurderinger av hvor godt de har utnyttet potensialet. Generelt er det med andre ord rom for forbedring.

Én av fire har ingen definerte modeller innen digitalisering. 25 prosent oppga at de ikke kjente til rollemodeller innen digitalisering, mens de øvrige svarene fordelte seg på et stort antall ulike selskap. Det var mulig å angi flere rollemodeller, men likevel ble Telenor nevnt av 8,3 prosent.

Vinneren av Jakten på Norges Smarteste Industribedrift i 2014, Borregaard, ser ut til å ha vunnet anerkjennelse gjennom utnevnelsen, og deler femteplassen med Ekornes. For øvrig viser tabellen tydelig at rollemodellene ikke er konsentrert i spesielle bransjer, ettersom de ni bedriftene representerer svært ulike virksomhetsområder.