59 /120
– Helt fra starten av var det stor interesse for FFU.
Det var ildsjeler som drev foreningen frem. Vi
fikk med oss personer og bedrifter innen mange
ulike businessområder, som var med å utvide
nettverket, forteller foregangsmannen.
Stor interesse
Foreningens første etableringsmøte fant sted i Bergen 20. april 1988. På det første styremøtet kom
det i overkant av 40 stykker, bredt sammensatt fra
bransjen. Foreningens første fokus var å få et godt
fundament for FFU og i starten jobbet de aktivt
inn mot oljeindustrien, blant annet med å få gode
rammer rundt ROV-operasjoner og sikkerhet.
– I den første tiden hadde vi mange fellesmøter
og temakvelder som det kom mye positivt ut av.
Ikke minst ble vi bedre kjent med hverandre og
kunne høste erfaringer av hverandre. Siden har
det grodd videre. Utfra den utviklingen som har
vært, tyder det på at det var viktig det vi gjorde,
understreker Ekornsæter.
På tvers av skillelinjer
Ekornsæter tror FFU har vært viktig for samarbeid
på tvers av skillelinjene mellom oljeselskaper, operatører, utviklere, produsenter og leverandører.
– Særlig dette med å øke kompetansen. Det
skjedde utrolig mye spennende på den tiden.
Det var mange gode løsninger på operasjoner
på havbunnen som ble utviklet og som har hatt
stor betydning for oljeindustrien, mimrer han.
Han nevner blant annet å få innført standardiseringsmetoder for nødutstyr til dykkerklokker for
å komme dykkere til unnsetning når umbilical
var kuttet.
– Det var vi opptatt av i medlemsmassen, både de
som jobbet med dykkerløst og de som jobbet med
dykkere. Vi satte dette på agendaen og var med på
å heve standarden og sikkerheten i bransjen.
AMNYTT #5
2015
Spesielt oppdrag i Skagerrak
65-åringen har en lang fartstid i undervannsbransjen bak seg. Tidlig i karrieren jobbet han i industridivisjonen i Braathens Safe, og ble sammen med
fem teknologer sendt til USA for å lære om ROVbransjen. Vi lærte å operere og sette sammen
og reparere undervannsfarkoster. Da de begynte
å arbeide med de første ROVene måtte de med
håndmakt dra opp til 100 meter kabel på dekk.
– Det har skjedd en kjempeutvikling, sier
Ekornsæter.
I sin lange karriere husker han spesielt godt en
jobb han var med på for Saga i 1986: De skulle
ta opp et brønnhode som befant seg på 285
meters dyp. Et kutteverktøy festet til en borestreng hadde satt seg fast i borehullet, noe som
gjorde det umulig å få tilgang til å skyte av og
løsnet guidebase fra havbunnen. Alt ble gjort
dykkerløst, og de måtte skyte med eksplosiver
for å få løsnet kutteverktøyet. Deretter ble guidebase løsnet fra havbunnen ved bruk av eksplosiver og alt utstyret som lå på havbunnen tatt
opp på skipet.
– Den gang hadde dette aldri vært gjort før, sier
Ekornsæter om operasjonen som var over på i
underkant av ti dager.
Også et spesielt oppdrag i Skagerrak kommer
han neppe til å glemme:
– Jeg var ute på et oppdrag for Esso, de hadde
klart å miste en 40 fots konteiner midt i Skagerrak, fullastet av personlige eiendeler til en av de
amerikanske direktørene. Han skulle flytte og
konteineren inneholdt masse verdifulle gjenstander. Vi måtte utvikle spesialverktøy og jeg
satt 16 timer i strekk og opererte ROVen før vi
fikk opp konteineren som blant annet inneholdt
sølvtøy og malerier, mimrer Ekornsæter og røper
at det vanket noen edle dråper som takk fra en
fornøyd direktør etter operasjonen.