Automatisk beskyttelse av nasjonalt klenodium Noen av landets største kunstskatter finnes i Aulaen til Universitets i Oslo. Her har Edvard Munch malt 11 store malerier. Da Aulaen skulle renoveres ble også byggautomatiseringsanlegget oppgradert. En helt spesiell driftsfilosofi ble fastsatt. De uerstattelige maleriene måtte få spesiell beskyttelse.
B
yggautomatiseringssystemene har vært gjennom en omfattende oppgradering. Driftsleder Stein Erik Andreassen har orientert AMNYTT om det omfattende restaurerings og oppgraderingsprosjektet som er gjennomført. Det er ikke enkelt å gjøre endringer i de tekniske installasjoner i bygg som er over 100 år. Bygningsmassen er ikke tilpasset kravene som stiles til installasjon av dagens tekniske systemer. Alle inngrep må avklares med Riksantikvaren. Ved siste restaurering av bygningene, som var ganske omfattende, ble det også utført oppgradering av de tekniske installasjoner. Mye av oppmerksomheten ble rettet mot sikring av Munchs malerier. Et viktig krav ved design av teknisk løsning og fastsettelse av driftsrutiner, var at maleriene skal beskyttes maksimalt ved en eventuell brann. Vider skal også inneklimaet styres slik at det oppnås best mulig forhold for bevaring av maleriene. Det er Statsbygg som hadde prosjektansvaret. De har lang erfaring med slike prosjekter og samarbeidet godt med Riksantikvaren.
I Aulaen er det ikke tekniske etasjer, men det er åpne sjakter i bygningskroppen som er benyttet til å føre ventilasjonsluften frem til de forskjellige rommene. Denne løsningen gjør at man ikke behøvde å ha synlige ventilasjonskanaler, og derved ødelegge den opprinnelige arkitekturen. g
Kravene til byggautomatiseringsanlegget i Aulaen er helt spesielle