36 /163
AMNYTT NR. 4 2019
Kalibreringssertifikatet speiler da
det optimaliserte termometret. Det-
te gir en signifikant økning av nøy-
aktigheten til termometret, opptil
fire ganger. Innlegging av CvD-ko-
effisientene kan eventuelt gjøres av
brukeren.
nevnt ovenfor, kan man optimalisere
nøyaktigheten på termometret ved
hjelp av de såkalte Callendar Van
Dusen (CvD) koeffisientene. Tradi-
sjonelt har man kalibrert kun tem-
peraturelementet. Avviket har ofte
bare blitt brukt til verifisering av
elementets nøyaktighet uten korri-
gerende tiltak, og eventuelt blitt
lagt til avviket på de andre kompo-
nentene i sløyfen - for å kunne be-
stemme det totale avviket.
Siden hodemonterte transmitte-
re er blitt vanlige, tilbys mange
transmittere med sensor/trans-
mitter-matching fra produsenten.
En metode for dette, er å finne
CvD-koeffisientene ved sensorkali-
brering, legge disse koeffisientene
inn i transmitteren, og så kalibrere
sensor og transmitter som en enhet.
En transmitter har en typisk nøyak-
tighet på 0,1 - 0,2 K, mens et klas-
se AA-element (tidl. 1/3B) har ∆T =
± (0.10 °C + 0,0017 x |T|). Ved en
sensor/transmitter-matching med
CvD koeffisienter vil den totale nøy-
aktigheten forbedres markant, opp-
til 4 ganger.
Smarte løsninger
I dag er det vanlig å bruke Hart
kommunikasjon også på tempe-
raturmålere. Hart transmittere har
gjerne diagnostikk i henhold til
NAMURs retningslinje NE107, som
kategoriserer intern diagnostikk i
4 forskjellige statussignaler slik at
operatøren enkelt kan se hvor al-
vorlig feilen er og også kan plan-
legge videre aksjoner ut fra det.
Man får derved muligheten til å
spare kostnader og gi en optima-
lisering av prosessen. Brudd og
kortslutning i sensor er to feil som
vil oppdages i diagnostikken, også
evt korrosjon på koblingsskruene
kan varsles.